Har studentlivet blitt mer krevende under koronapandemien?

I mitt første blogginnlegg skal jeg snakke om en viktig sak for mange unge mennesker i Norge i dag, nemlig om hvordan det er å være student i korona tiden, og hvordan det er for meg som studerer i Oslo, samt er her ifra. Mine tanker hvordan denne pandemien har påvirket meg og andre studenter på en negativ og positiv måte.

Livet som student under korona tiden har vært en følelsesladd og utfordrende tid, og dette gjelder nok de fleste studentene der ute. I midten av Mars kom det en beskjed som i stor grad skulle være med å påvirke hverdagen våres på en helt annen måte enn hvordan vi var vandt til å jobbe. Alt av rutiner og hvordan vi jobbet med skole, jobb og lignende, hadde nå blitt snudd på hode. Ikke bare for oss studenter, men for hele verden. Det er starten på en usikker periode, med mye tid alene og et økt press om å få det til i den nye hverdagen.  

Det å ikke vite hvordan hverdagen din blir fra tid til annen er noe som preger deg både fysisk og psykisk. Da korona kom til Norge hadde vi ingen anelse om hva som kom, eller hvor lenge dette kom til å vare, jeg personlig tenkte at dette var noe som forhåpentligvis skulle gå nokså fort over. Tiden gikk, og vi så hvordan smitten spredte seg rundt om i landet. Og da beskjeden om hjemmeskole kom, streifet tanken meg med en gang om at dette kom til å bli vanskelig. Personlig er har jeg vanskeligheter å jobbe med skole «hjemme», fristelsene rundt meg er for store, og det å se en serie blir ofte et bedre alternativ enn å gjøre skolearbeid. Digital undervisning var for meg, og for mange andre noe vi ikke hadde vært borti før.

Det ble som jeg trodde, det å ha alle forelesningene digitalt over Zoom var noe jeg personlig ikke taklet bra. Jeg anser meg selv som en person som til tider kan være nokså urolig, og det å sitte opp imot 3 timer å høre på en foreleser over nett som tydeligvis ikke likte situasjonen vi var i heller, var utrolig demotiverende for alle parter. Dagene gikk, og jeg tok valget om å heller jobbe hver dag istedenfor å følge med på Zoom-forelesningene. Til daglig jobber jeg som Captivator i JCP Nordic og som skolevikar på Manglerud skole. Og det å tjene gode penger, ble større motivasjon enn å sitte alene på kjøkkenbordet med eget skolearbeid. Under pandemien forsto jeg raskt at det å være fysisk tilstede ved en forelesning, er noe jeg virkelig setter pris på. Ikke kun på grunn av biten med å lære, men også den sosiale delen rundt studiene. Det å møtes fysisk både i klasser og på tvers av klasser, og treffe nye mennesker. Dette er også noe som er med å forme meg som person, og stiftet et nettverk som vil være utrolig viktig i årene som kommer.

Jeg vil også dra frem noen positive sider av å være student under denne pandemien. Selv om jeg på starten brukte mye tid på kun jobb, så kom det til et punkt hvor jeg forsto at dersom jeg skal gjøre det bra på eksamen så må jeg ta ansvar for egen læring. Etterhvert som månedene gikk, så klarte jeg og finne en måte å kombinere både skole og jobb hver dag. Det å danne en liten kohort, som var støttende og vi pushet hverandre gjorde at motivasjonen fort kom tilbake selv om det var «hjemmeskole». Alle vet at de er i samme båt, og det er bare å finne rutiner som funker og gjøre det beste ut av situasjonen vi befinner oss i nå.

Så til spørsmålet hvordan det er å være student i korona tiden? Så vil jeg si at det er mer utfordrende og det kan ofte føles ensomt og ukjent, men at man lærer og feiler på veien for å finne ut hva som passer best for deg. Du har i stor grad mulighet til å tilpasse din egen hverdag på best mulig måte.

– Mikkel O. B.