Selvkjørende kjøretøy – muligheter og utfordringer

I denne bloggoppgaven har vi fått i oppgave å ta for oss en av teknologiene som vi har gått igjennom i forrige uke og finne en artikkel på nett som handler om bruk av denne teknologien. Jeg skal gå nærmere inn på hvordan endringen i transportsektoren har vært de siste hundre årene, hvor langt Norge har kommet i dag med bruk av denne teknologien og hvilke konsekvenser denne teknologien kan ha for andre «berørte» parter.

Endringen i transportsektoren

Endringen i transportkjeden de siste 100 årene har endret seg i stor grad. Helt fra tidlig 1900-tallet hvor det kun var hest og kjerre som dro rundt på mennesker i gatene, og etter 1910 hvor det som smått begynte å komme biler i gatene. På den tiden ble bilene sett på som et stort og farlig kjøretøy. I løpet av de neste ti årene skjedde den overgangen fra å være dominert av hester til og bli fullstendig dominert av biler, og her kan vi se et tydelig yrkesskifte. Når denne overgangen skjedde var det mange som ble arbeidsløse, de som stelte hestene, de som lagde hestesko, de som leverte høy til hestene sto nå uten jobb. Selv om det nok var mange som klarte å finne seg nye jobber ble det en del arbeidsløshet da det bare ble flere og flere biler på kort tid og hestene ble fort byttet ut med bilen.

Her ser man et godt eksempel på hva en slik overgang kan gjøre. Vil derfor en ny teknologi som selvkjørende biler føre til at mange innenfor transportsektoren vil stå igjen arbeidsløse? Og hva konsekvensene blir av denne overgangen tror jeg vi kan vente oss å se mer av de nærmeste årene. I Kina finnes det allerede over 100 selskaper som utvikler selvkjørende biler, så her ser vi at teknologien er på god vei. Så nå er spørsmålet hvor lang tid det tar til man kjører en helt selvkjørende bil i Norge.

Her er en figur som viser omtrent når de store bilselskapene kommer til å begynne å levere selvkjørende biler. Da kan man se fra 2021 at det er en liten oransje strek på toppen, som viser til noe som kan være en startfase for selvkjørende biler. Den oransje streken blir bare større og større frem til 2030. Her vil 95 % av all transport være med autonome biler. Når det kommer til de ulike nivåene på hva som er en «selvkjørende» bil, blir det forklart med 5 ulike nivåer i følge denne artikkelen fra Audi.no:

• Nivå 1 à førerassistent: bilen kan delvis gjøre noe av kjøringen, men føreren må ta styringen og kunne ta over kontrollen umiddelbart når det trengs.
• Nivå 2 à delvis selvkjørende: i noen situasjoner kan bilen ta over kontrollen dersom fører ønsker det, et eksempel på dette kan være å slippe rattet når man kjører.
• Nivå 3 à begrenset selvkjøring: sjåføren trenger ikke lenger følge slavisk med på veien, bilen kan overta helt uten at sjåfør trenger å følge med på veien.
• Nivå 4 à høy grad av selvkjøring: nivå 3 håndteres 99,9 % sikkert og bilene kan være helt selvkjørende innenfor gitte rammer, dersom føreren ønsker dette.
• Nivå 5 à Autonome biler: biler som ikke trenger sjåfør, det kommer heller ikke til å være pedal eller ratt i bilen.

Hvor langt har vi kommet i Norge?

Artikkel: Norge i verdenstoppen, og nei, det gjelder ikke elbiler

Som et land med gode økonomiske midler har vi alltid vært i verdenstoppen når det kommer til elbiler, men det er kanskje mer overraskende at vi også er i verdenstoppen når det kommer til selvkjørende biler. Man ville trodd at store land som Kina, USA, Tyskland og Russland skulle ha kommet lenger enn oss når det kommer til denne utviklingen av transport. På en topp 10 liste over best forberedt på selvkjørende biler har Norge altså toppet en tredjeplass, hvor USA er rett bak. Øverst ligger Singapore som er helt i verdenstoppen når det kommer til teknologi-utvikling. Bak Singapore kommer Nederland, som sammen med Norge også var de som førte an i den Europeiske elbil-revolusjonen.

Her er topp 10-listen:

• Singapore
• Nederland
• Norge
• USA
• Finland
• Sverige
• Sør-Korea
• De forente arabiske emirater
• Storbritannia
• Danmark

I Norge har vi lenge hørt om disse «selvkjørende bilene» og det er lenge siden de ble lovet å se på veiene i Norge. Selv om det ikke har skjedd enda, så er de godt på vei. Det er flere grunner for at disse bilene ikke er på veien enda i Norge. Teknologien er der, men optimistiske sjefer, late ingeniører og trege politikere har satt en liten forsinkelse på dette i Norge. Hvordan skal man fordele skyld dersom det uheldigvis skulle skje en ulykke og hvordan skal de fungere på norske veier er dilemmaer som er under diskusjon blant norske politikere. En ting er politikere som diskuterer seg imellom, men er vi klare for en slik endring i samfunnet? Hva slags sosiale konsekvenser kommer disse selvkjørende bilene med?

Sosiale konsekvenser i Norge

Denne teknologien vil komme med både positive og negative sider. Utviklingen av selvkjørende kjøretøy kan deles inn i tre: selvkjørende privatbiler, robottaxier og selvkjørende kollektivtransport.

Når det kommer til selvkjørende privatbiler er denne teknologien laget for å gjøre det enklere for oss, men hvilke konsekvenser kan oppstå på bakgrunn av dette? Det som kan skje er at flere har mulighet til å «kjøre» bil. Både gamle, unge og personer uten lappen. Dette vil også muligens føre til mere trafikk og utslipp av Co2. En positiv side rundt dette kan være at om noen år så vil disse selvstyrte bilene være tryggere enn menneskers egne kjøreevner, «maskinene» vil gjøre mindre feil, noe som forhåpentligvis kan føre til mindre ulykker på veiene.

Selvkjørende kollektivtransport har vi flere eksempler på rundt om i Norge i dag. På Malmøya ved Nordstrand har de tatt i bruk små selvkjørende busser som kjører rundt på øya. Det høres ut som en god ide, og selv har jeg prøvd og sitte i disse selvkjørende bussene. Men også her kommer ikke dette uten konsekvenser rundt dette at de som før kjørte disse bussene, kan fort stå igjen uten jobb eller må finne seg noe annet å drive med.

Utviklingen de siste hundre årene har vært enorm, fra hest og kjerre til de første selvkjørende bilene. Jeg tror også at vi kommer til å se en stor forskjell i Norge de neste 10-15 årene. Kanskje vi ikke trenger bussjåfører, t-baner og trikk lenger. Du blir bare kjørt rundt der du skal i en selvkjørende bil. Selv om dette ikke er helt sannsynlig eller i lang tid fremover før vi ser noe av, kan det allerede være lurt dersom du har tenkt til å jobbe innenfor transportsektoren i Norge, vurdere om dette er lurt eller om det er andre veier du kan ta. Dersom de neste årene blir fylt med flere og flere robottaxier og selvkjørte busser, vil det også dukke opp nye type jobber rundt disse.

Kilder:

https://www.audi.no/no/web/no/magasin/innovasjon/veien-mot-selvkjorende-biler.html

https://www.tu.no/artikler/rapport-om-fa-ar-er-privatbilen-bare-et-minne/382589

Norge i verdenstoppen, og nei, det gjelder ikke elbiler

https://www.wsdot.wa.gov/publications/fulltext/ProjectDev/PSEProgram/Disruption-of-Transportation.pdf

Arne Krokan: https://www.krokan.com/arne/