I mine forrige blogginnlegg har jeg skrevet en del om dette med kunstig intelligens og robot-teknologi, og hva slags positive og negative sider som kommer rundt dette. I dette blogginnlegget skal jeg gå litt bort i fra det og heller snakke om en norsk plattformformtjeneste. Jeg skal gå nærmere inn på hvordan den fungerer, hvem aktørene er og hva den gjør for å senke kundenes transaksjonskostnader.
… men først, hva er en plattformtjeneste?
En plattformtjeneste er en digital tjeneste som hovedsakelig består av private personer; tilbyder og kunde. Så og si de aller største og mest verdifulle selskapene i verden er digitale plattformer Dette er plattformer som alle har hørt om som Facebook, Apple, Netflix og Amazon. I Norge har vi plattformer som ruter, hvor man enkelt kan kjøpe billetter til buss, t-bane eller trikk. En annen stor norsk plattformtjeneste er Vipps. Vipps er en digital plattformtjeneste hvor man kan betale for en vare eller tjeneste via appen. Det som ofte gjør slike plattformtjeneste så populære, er hvor lettvint det kan være. De aller fleste i dagens samfunn bruker en smarttelefon hvor du enkelt kan bruke disse plattformtjenestene hvor enn du er. Man er ikke lenger bundet til at du må være inne på en datamaskin. Finn.no er også en norsk plattformtjeneste som er veldig populær, det er også denne tjenesten jeg skal prate mer om i dette innlegget.
Hva er finn.no?
Finn.no er en norsk markedsplass som foregår digitalt hvor de formidler ulike varer, annonser og tjenester for bedrifter og privatpersoner. Finn AS eies i dag av Schibsted ASA. Eiendom, bil og jobb var de første markedene som finn etablerte i 2000, etterfulgt av torget som består av store og små ting som selges, reise og oppdrag. Selskapet hadde i 2019 rundt 400 ansatte. Tjenestene finn.no tilbyr:
- Finn eiendom: eiendomsside som formidler annonser for bolig til salgs, bolig til leie, næringseiendom, tomter og boliger i utlandet.
- Finn bil: annonser om brukte og nye biler, samt andre motorannonser som båter, mopeder og campingvogner.
- Finn jobb: fulltids, deltids og sommerjobber som søkes gjennom denne siden. Det er også mulighet til å legge ut en CV i håp om å bli kontaktet av en arbeidsgiver.
- Finn torget: en markedsplass for stort sett alt man skulle ønske å kjøpe eller selge. Alt fra sofaer, klær og sportsutstyr
- Finn reise: annonser for flyreiser, hoteller, pakkereiser og restplasser.
- Finn småjobber: en tibudstjeneste for håndverkere, hvor man kan finne ulike oppdrag eller om du trenger arbeids som skal utføres hjemme.
Hvordan fungerer finn.no?
For å kunne bruke denne plattformtjenesten må man opprette en gratis konto, hvor man selv kan legge ut annonser eller handle. Finn.no appen er også gratis å laste ned og bruke. Når du har kjøpt vil du ha muligheten til å gi en omtale etter at selger har valgt deg som kjøper. Man blir også rangert etter hvert salg slik at man kan opptre som en profesjonell og seriøs selger så det skaper tillitt til eventuelle senere salg. Dersom du skal legge ut en annonse på finn.no kommer det an på om du skal annonsere som en bedrift eller privatperson. Det er gratis for privatpersoner som kun vil legge ut en annonse på nettstedet deres, eksempelvis om du skal legge ut en sofa eller klær til salgs. Tidligere kostet dette 35 kr. Skal du derimot legge ut en annonse for eksempelvis båten eller leiligheten din, vil dette koste penger. Ulike annonser har ulik pris, du kan finne prisoversikten her.
Hvem er aktørene?
Alle forbrukere har mulighet til å benytte seg av denne plattformtjenesten, noe som gjør kjøperen og selgeren til den viktigste støttespilleren for plattformen. Det er aktører fra hele landet, alt fra privatkunder til bedrifter. Dersom du representerer en bedrift, kan du bruke denne plattformen til å dele jobbannonser osv. noe som gjør at man blir en del av bedriftsdelen til Finn.
Transaksjonskostnader
Meningen bak finn.no dreier seg om å samle alle aktørene under en og samme plattform, slik at dette skal være med på å redusere brukerens transaksjonskostnader. Ifølge boken til Arne Krokan består transaksjonskostnader av seks ulike steg som vil ha en påvirkning på de valgene vi forbrukere gjør; søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader. Men hvordan skal Finn klare å senke transaksjonskostnader? (krokan, 2015, s. 56-60)
- Søkekostnader: er kostnader og ressurser som er brukt på å finne hvilke produkt eller tjeneste som er tilgjengelig, og finne hva som har best pris og egnet egenskaper. Tidsbruken vi bruker på dette er en typisk ressurs når vi skal lete etter produktet eller tjenesten vi er ute etter. Finn har ulike kategorier og søkemotorer som gjør det enkelt å finne frem til det riktige produktet man er ute etter. Ved valg av kategori har man også muligheten til å justere på eksempelvis hvilken prisklasse man er ute etter eller beliggenhet. Med dette vil du kun være noen tastetrykk unna det du er ute etter, slik at man sparer en del tid.
- Informasjonskostnader: ressursene som kommer når man skal finne informasjon om eller rundt produktene man vil ha. Via Finn har man her mulighet til å sjekke opp selger og tidligere anmeldelser. Er dette en seriøs bruker? Og eventuelt kontakte personen dersom man skulle ha flere spørsmål. Informasjon rundt produktene som er også samlet på samme annonse, noe som gjør det oversiktlig. Dette kan være alt fra pris, areal, fasiliteter og alt annet som er inkludert.
- Forhandlingskostnader: er ressursene som går med til å komme fram til en avtale om pris, kontrakter, levering og kjøpsvilkår. Her må kjøper og selger komme til en enighet om pris. Ved bruken av Finn.no vil man her ha muligheten til forhandlinger, og eventuelt komme med et bud til selger.
- Beslutningskostnader: Når søken etter det produktet du er ute etter er overstått, må du nå ta en beslutning. Skal du kjøpe eller ikke? Ved hjelp av søkemotorikken hos Finn.no tilbyr de deg produktene som passer best etter dine søk. Dette vil da gi deg god oversikt over produktene som også vil hjelpe deg å ta en riktig beslutning.
- Evalueringskostnader: dette oppstår etter at varen er levert, hvor du må undersøke om man faktisk har fått det man har betalt for. Her kan det være lurt å sjekke om du fikk produktet i lik stand som det var avtalt mellom deg og selger. Etter du har sjekket opp dette, har man også mulighet til å vurdere selgeren og han kan vurdere deg med anmeldelser eller stjernerangering.
- Tvangskostnader: dersom du ikke har fått det som ble avtalt mellom deg og selger. Er det mulighet til å klage eller heve kjøpet? Som kunde har man ingen garanti for at Finn.no retter opp i feilen, og det vil derfor være lurt å komme til en enighet mellom kjøper og selger. Eventuelt en kompensasjon. Dette oppstår i mange tilfeller da Finn.no foregår som en «bruktbutikk» hvor det kan hende at du ikke får produktet i den standen du forventet.
En plattform som Finn.no har store muligheter for å senke transaksjonskostnadene ved å samle alle aktørene på et sted. At Finn er en av de største digitale markedsplassene vi har i Norge er det ingen tvil om. Desto flere kunder, selgere og bedrifter som bruker denne plattformen, jo mer vil den øke i verdi.
-Mikkel O. B.
Kilder:
- Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. 1. utgave. Cappelen Damm AS
- Kroka, Arne. 2019. Nettverksøkonomi. Oslo. Cappelen Damm AS
Veldig bra innlegg, Mikkel!
Du skriver godt, og har gode og lettformulerte forklaringer 🙂 Du trekker også frem mange gode eksempler på hva Finn.no gjør for å senke brukernes transaksjonskostnader.
Kanskje du likevel kunne vært noe mer tydelig når du snakket om hva plattformtjenester er, for du oppsummerer veldig fint med «Desto flere kunder, selgere og bedrifter som bruker denne plattformen, jo mer vil den øke i verdi.». Tenk at plattformtjenester ikke bare hovedsakelig består av privatpersoner, men at denne interaksjonen som skapes, er hele poenget med hvorfor en delingsplattform som Finn er så genialt!
Det er helt riktig det du sier om at Finn.no har store muligheter for å senke transaksjonskostnadene ved å samle alle aktørene på et sted. Men hva med Tise, som tilbyr mye av det samme som Finn.no? Og hvorfor er det nettopp så viktig for Finn.no å senke brukernes transaksjonskostnader?
Dette er bare noe å reflektere over, og eventuelt se om du rekker å legge til litt ekstra før du er ferdig med eksamen 🙂 For dette innlegget er veldig bra, og det er ikke mye krydder som skal til for at det blir perfekt!