blokkjeder og kryptovaluta – fremtidens marked?

I mitt forrigeblogginnlegg så jeg nærmere på begrepene «filterbobler» og «ekkokammre». I dag skal jeg se nærmere på to nye begreper i kurset Digital Økonomi og forretningsmodeller. «Blokkjeder og kryptovaluter kan være med på å løse viktige utfordringer vi står ovenfor i samfunnet. Dette gjelder spesielt samfunn som er preget av manglende tillit til organisasjoner og myndigheter, samfunn med mye korrupsjon og samfunn der det i stor grad mangler tiltrodde 3. parter som banker mm». (Arne Krokan) Som dere sikkert forstår skal jeg i dette blogginnlegget se nærmere på akkurat hva Blokkjeder er, og hvordan jeg tror dette kan bli brukt til i Norge. Vil dette hjelpe oss med å løse ulike utfordringer vi har i samfunnet?

Hva er blokkjeder?

Det er ikke sikkert det er så mange som har hørt om eller forstår begrepet blokkjede. Derfor tenkte jeg å først fortelle litt om historien rundt dette med blokkjeder. Den som hadde en ide om konseptet blokkjeder var David Chaum i 1982. Han var en amerikansk datavitenskapsmann og kryptograf. Blokkjeden ble ikke implementert i praksis før i 2008 hvor Satoshi Nakamato utviklet det som en del av utviklingen til Bitcoin. Satoshi Nakamato er et navn og et pseudonyme som brukes til den eller de som utviklet Bitcoin. Som følge av at Bitcoin ble så populært i samfunnet, gjorde det også til at generelle blokkjeder vekket interessen hos folk.

Men hva er egentlig en blokkjede? Hva en blokkjede er ligger litt i navnet. En blokkjede kan enkelt forklares som en logg, som består av ulike blokker med informasjon i form av data som alle i blokkens nettverk har tilgang til. Blokkjeder er blokker som inneholder en form for databaser som gjør det mulig å bokføre i form av for eksempel pengetransaksjoner. Kopier av denne bokføringen blir lagret på et nettverk av maskiner som fungerer som noder. En liten oppsummering av blokkjeder på en litt mer avansert måte vil være at blokkjeder kan beskrives som «en distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner» (snl.no) I en artikkel publisert av INEVO forklarer Karl Philip Lund at i dag er blokkjeder på samme stadiet som internett var på tidlig 90-tallet. Forskjellen her er at internett på den tiden handlet om å dele tekst og bilder gjennom et nettverk, så handler blokkjeder om å dele ulike verdier gjennom et nettverk. Med denne sammenligningen fra Lund forstår jeg det slik at blokkjeder ikke har kommet så langt i utviklingen enda, så det blir spennende å følge mer med på dette i årene fremover.

Her er en video som kort forklarer hvordan en blokkjede fungerer.

Hvordan fungerer disse blokkjedene?

Blokkene består av informasjon som skal sendes til og fra alle som er involvert i blokkene. Som nevnt tidligere har alle i samme blokk tilgang til informasjonen og alle får beskjed om når endringer blir gjort eller det blir lagt til nye elementer. Når alle partene har godtatt en endring, kan de gå videre i prosessen.

En blokkjede starter uten unntak med en «foreldre-blokk» også kalt (blokk 0). Dette er blokken hvor det lagres data. Det kan eksempelvis være data som forteller om en transaksjon som har foregått. Når det er nok data som har blitt registrert, vil selve blokken bli laget. Under skal jeg vise et eksempel hvordan en transaksjon kan foregå:

Eksempelvis ønsker person A å sende penger til person B, for å gjøre dette må jeg bruke en privat nøkkel for å signere en melding om detaljene rundt denne transaksjonen. En slik melding inneholder:

  • Inndata: data om tidligere transaksjoner som har blitt sendt til person A før for å vise til at person A har nok penger tilgjengelig.
  • Mengde: hvor mye penger jeg vil sende til kameraten min
  • Utdata: Person B sin offentlige nøkkel.

 Da vil transaksjonen bli representert online som en blokk og blokken vil deretter bli distribuert over hele nettverket. Da er det opp til nettverket å bekrefte at transaksjonen er gyldig. Dersom det vises til at jeg har disse pengene tilgjengelig vil han ha mulighet til å bruke sin private nøkkel for å få tilgang til pengene som jeg sendte. Blokkjeder er alltid på et eller annet vis knyttet til begrepet kryptovaluta.


Bilde hentet fra: medium.com

Kryptovaluta

Kryptovaluta er en virtuell valuta som fungerer uavhengig av en tredjepart, eksempelvis en bank. Den mest kjente kryptovalutaen vi har er Bitcoins. Som nevnt tidligere er så og si all kryptovaluta vi har knyttet til blokkjeder. Derfor er en slik type kryptovaluta som Bitcoin ikke en blokkjede, men den er en av flere ulike ting som er med på å bygge på denne blokkjedeteknologien. Enklere fortalt er kryptovaluta virtuelle valuta som kan brukes til kjøp og salg. Vi lever nå i en veldig digitalisert verden og denne nymoderne måten å foreta en transaksjon på er noe helt annerledes enn hva vi har gjort før på den tradisjonelle måten å foreta en transaksjon. Hvordan kommer dette til å bli brukt i dagens samfunn og i Norge? Er vi på en positiv vei når det kommer til blokkjeder og kryptovaluta?


Bilde hentet fra: pexels.com

Hvordan kan disse fenomenene brukes i Norge?

Arne Krokan forteller som nevnt i starten av dette blogginnlegget at denne blokkjede-teknologien kan være med på å løse viktige utfordringer vi står ovenfor i dette samfunnet. Det har ofte oppstått eksempler på mangel på tillit til myndighetene og staten ved bruken av de tradisjonelle systemene. I Norge er vi vant til at banker har tilgang til å overvåke og følge med på alle kontoen samt ulike transaksjoner vi gjør. Banken har mulighet til å eksempelvis nekte deg i å ha en bankkonto eller stenge ned kontoen din fordi de tror du har gjort noe utenfor lovverket. Dersom vi digitaliserer oss enda mer i samfunnet i form av disse fenomenene tror jeg en slik teknologi vil gagne oss på en positiv måte med en økt sikkerhet og det blir vanskeligere for oss å «lure» systemet.

Jeg tror også at blokkjede-teknologien kan være med på å redusere kostnader i form av at man slipper tredjeparten, det kan være med på å bidra til åpenhet og etter tid vise til å være mer sikkert også. Som nevnt tidligere med at vi lever i en digitalisert verden, så er disse fenomenene viktige i utviklingen av automatiserte jobber og arbeidsoppgaver..

Selv om ikke Norge er det verste landet når det kommer til korrupsjon tror jeg dette også denne teknologien vil påføre samfunnet positive sider.  Er vi heldig, vil kanskje blokkjede-teknologien også redusere fattigdom i verden … Alt i alt tror jeg denne teknologien kan virke litt vanskelig å forstå, men at den også kommer med mange positive sider når det kommer til fremtidens digitale marked.

  • Mikkel Odden Berg

Kilder:

https://medium.com/the-mission/a-simple-explanation-on-how-blockchain-works-e52f75da6e9a

https://ranano.no/blokkjedeteknologien-kan-gjore-verden-til-et-bedre-sted/30.09-08:17

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

https://snl.no/blokkjede

https://coinweb.no/hva-er-kryptovaluta/

En tanke om “blokkjeder og kryptovaluta – fremtidens marked?

  1. Dette er veldig bra, Mikkel! Men jeg mangler en del referanser i løpende tekst her, for det er mange påstander som ikke underbygges av kilder. Dette har mye å si for helhetsinntrykket. Men innholdsmessig er det godt forklart, for selv om det er komplisert, så er det også forståelig 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *