I dagens blogginnlegg skal jeg skrive om rollen til sosiale medier og plattformer i forbindelse med angrepet på den Amerikanske kongressen 6. Januar 2021. Som jeg har skrevet flere ganger på mine tidligere blogginnlegg, samt at det blir mer og mer spesifisert i media vet vi nå at sosiale medier og ulike digitale plattformer er med på å påvirke oss som samfunn i stor grad. Sitter du hjemme i Norge, skal det ikke mer enn noen få trykk for å komme i kontakt med eksempelvis noen i USA. På bakgrunn av dette er muligheten for å være med å påvirke noens atferd eller tankesett mer tilgjengelig enn noen gang før. Gjennom ulike plattformer som facebook, Twitter eller Instagram har man mulighet til å komme i kontakt med likesinnede mennesker som deler de samme meningene og tankene som deg selv. Vil dette bare føre til noe positivt i verden? Eller kommer det også negative sider rundt dette temaet?
Stormingen av den amerikanske kongressen 6. Januar 2021.
Den 6. Januar 2021 oppsto det et voldelig angrep på den amerikanske kongressen i forbindelse med en politisk markering utenfor det hvite hus. Det som det hele skulle starte som en ikke-voldelig protest mot valgresultatene i 2020, utartet fort til noe mye mer dramatisk. Utover dagen gikk en stor gruppe aktivister mot Capitol Hill og stormet kongressbygningen. Handlingen ble i stor grad fremprovosert av Donald Trump, som holdt møte foran sine tilhengere utenfor Det hvite hus.
Det var omkring 8000 som deltok i marsjen mot den amerikanske kongressen hvor det hele endte med fem personer som døde. I etterkant var det er enn 400 personer som ble etterforsket for lovbrudd etter det voldelige angrepet. Hvordan skjedde det som egentlig skulle være en fredelig protest, men endte i et voldelig angrep som i verste fall kunne blitt mye mer alvorlig? (Kinn, 2021)
Hvordan har sosiale medier spilt en rolle når det kommer til angrepet på den amerikanske kongressen?
I dagene før angrepet på den amerikanske kongressen oppfordret Donald Trump på sosiale medier om at sine tilhengere skulle ta turen til hovedstaden for å protestere. Selv om ikke Trump direkte har sagt til tilhengerne sine at de skulle storme,
, har han gang på gang skrevet ulike meldinger på sosiale medier som kan være en av hovedgrunnene til at det hele endte i et stort og voldelig kaos. På mange måter kan man si at Trump «fyrte ilden» til de mange sinte og voldelige demonstrantene. Så selv om Trump aldri direkte har sagt at de skulle storme kongressen, burde han uansett stå ansvarlig for alle skadene, samt de som mistet liv?
Fake News
Konsekvensene av sosiale medier og digitale plattformer slik vi har det i dag er ofte omdiskutert i vårt samfunn. En av de negative sidene som kommer rundt dette er spredningene av det som kalles for «Fake News». «Falske nyheter er fremstillinger som ser ut som nyhetssaker, men der hensikten er å villede» (Dvergsdal, 2020) Slike falske nyheter over sosiale medier kan føre til store konsekvenser. De som vil villede noen tar i bruk journalistiske virkemidler for å skape en viss tillit og fange oppmerksomhet til leserne. Når du først har fanget deres oppmerksomhet, så kan du begynne å overbevise leserne på sosiale medier til å eventuelt gjøre handlinger eller føre de samme tankene som deg selv. Bruken av falske nyheter har økt drastisk de siste årene, spesielt etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president. Trump har en rekke ganger beskyldt nyheter som er kritiske til han og hans politikk for å være falske nyheter. (Dvergsdal, 2020) mens flere og flere begynner nå å spekulere i at «fake news» er en av hovedgrunnene til at kongressen ble stormet.
QAnon-bevegelsen som er Trump sine trofaste tilhengere tror verden er styrt av djeveldyrkende barneovergripere, og som derimot ser på Donald Trump som en messiasskikkelse. (Egeberg, 2021) Her ser vi misledende nyheter som uten tvil er med på å tenne ilden hos en del av Trump sine tilhengere. Så når Donald Trump både uttaler seg på sosiale medier og på folketalen utenfor Det hvite hus er dette med på å fyre opp sine tilhengere, slik som at utfallet beklagelig ble som det ble.
Så åpen og offentlig digital verden vi lever i i dag er med på å skape dårlige kår for konstruktive meninger og faktabaserte debattene. Algoritmer i sosiale medier fører til at du vil få opp mennesker som har samme meninger som deg gang på gang, og dette vil igjen spille på dine følelser. Og når det kommer til dette tilfelle så er det i stor grad i sinne og avsky. Når du vet hvordan du skal utnytte disse falske nyhetene og algoritmene, har du stor mulighet til å utnytte et stort antall mennesker. Som i ytterste konsekvens kan føre til opptøyer og vold som vi så et eksempel på 6. Januar 2021.
Oppsummering
Til slutt tror jeg ikke stormingen av kongressen ville skjedd i like stor grad uten at sosiale medier og digitale plattformer hadde vært like enkelt tilgjengelig som det den er i dag. Dette er med på å skape en plattform for likesinnede mennesker å kommunisere og dele sine meninger. Og ved hjelp av algoritmer vil ekstreme ideer bli forsterket slik at man kan til slutt kan begynne å få like meninger. Vi må nå som samfunn finne lærdom i det som skjedde den 6. Januar 2021 slik at desinformasjon og konspirasjonsteorier ikke utvikler seg til flere opptøyer eller andre alvorlige trusler.
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Stormingen_av_den_amerikanske_kongressen_2021
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ky6KWe/dette-er-konsekvensene-av-falske-nyheter